Barseltid

Tiden på barselavdelinga på Unn har vært helt fantastisk!! De 'ukjente' englene, i form av leger, barnepleiere, jordmødre var med på å gjøre oppholdet for William og meg helt utmerket. Snakk om å føle seg som en dronning!!

Etter at William var kommet trygt ut og jeg sendt til oppvåkning fikk den stolte far jobben i å formidle beskjeden land og strand rundt. Det ble sendt til besteforeldre, faddere, arbeidskollegaer og andre venner, kjente og kjære. Alle skulle få ta del i det som hadde skjedd; fødselen til William.

Allerede før jeg var kommet ned fra oppvåkning var mamma, og mormor, kommet på besøk. Så fulgte flere venninner og andre venner av oss. Første på plass var min gode venninne Anne Lynn, som gledesstrålende hadde sagt ja til å bli gudmor til William.

I dagene som fulgte kom også min tante på besøk. Jeg ble litt rørt over hvor fine gaver vi fikk til gutten vår og noen hadde sågar husket på storesøster også (det er kanskje lett å glemme eldre søsken i en sådann stund) og Anna satte stor pris på det.

Fra tirsdagen fikk jeg som tidligere nevnt i gang ammingen og melkproduksjon - og som den kom! I bøtter og spann!! Høyproduksjon an mass! Tine meierier kan bare gå hjem å legge seg hehe... Jeg var blitt en vandrende Dagros haha!!

En veldig, veldig stolt pappa!!!!

På tredje dagen ble William veid og tatt Følling test på. Fødselsvekta som lå på 3800 gram var forventa å gå litt ned, men han hadde gått ned hele 400 gram, til 3400. Jeg fikk derfor i 'oppdrag' å amme så ofte som mulig. Det var dager jeg hadde tatt fram puppen hele 14 ganger i døgnet. Her skulle det spises, og vekt skulle legges på ja....

Ved utreisen lørdag (3 dager etter veiinga) hadde han gått opp til hele 3550 gram! Mitt hyppige ammeregime hadde lykkes!! :-D

Fredag 22. august hadde jeg en siste samtale med jordmor som var med på fødselen. Vi gikk gjennom fødselsforløpet og snakket om andre ting før, under og etter fødselen. Det er jo ikke til å legge skjul på at man har gjerne masse hormoner, tanker og følelser som må 'gjøres av en plass'. Jeg har ikke felt noen barseltårer, enda da... Men det kan vel bunne i at jeg har levd i en liten euforisk lykkeboble hehe ;-)

Lørdag 23. august var det på tide å endelig dra hjem! Jeg hadde først en ettersamtale med lege og vi snakket litt om operasjonen (og operasjonsbeskrivelsen) Der kunne jeg bl.a lese, til min overraskelse, at William ble tatt ut - i seteleie!!! Han tok samme exit som sin søster m.a.o hehe... Pga seteleiet har han fått time til røntgen av hoftene sine 9. september. Jeg håååper og krysser fingre for at han skal slippe å bruke pute!!