onsdag 25. mars 2009

Ny entreè...

Entreen vår var moden for en utskiftning! Faktisk var den long overdue....
Så, vi kjøpte maling, pensler og satte i gang. Frode malte veggene, også malte Anna og jeg skapet, men først måtte det grunnes.




















Anna holder på med siste finish'en :)
De to siste bildene viser hvordan entreen er nå. Ja, det aller siste som burde gjøres er å male ytterdøra hvit. Men da, daa er alt helt ferdig. Og jeg er godt fornøyd (og nå er det ingenting mer som skal pusses opp her i heimen, på en lang stund!!)

mandag 2. mars 2009

Tøffe gutter bruke solbriller



William vokser, spirer og gror!! Siden fødselen har han strukket seg 20 cm og veier nå like oppunder 10 kg! Her spøtter vi ikke i grøtfatet nemlig hehe ;)


Han eeeelsker grøt, men har fått prøve seg på banan og andre frukter. Banan fikk han et litt sånn "jækki" uttrykk av når han smakte det første gang. Pærer derimot (sånn lysegule saftige) deet går ned på høykant. Slurper, smatter, uhmm'er og griser noe alldeles nydelig haha!!



Etter at yours truly har fått lasik operasjon har jeg gått til innkjøp av diverse solbriller. Jeg lova meg sjøl at jeg skulle kjøpe noe dyyyre, litt eksklusive sådanne når nevnte øyeoperasjon var over.



William "fikk" prøve pappas solbriller forleden dag. Og, tøffere gutt finnes vel egentlig ikke...? ;)

Ps: Sjekk smekka hans; "Like kjekk som pappa" står det på den. Den stolte far nikket og humret erkjennende når han så den ;)

Skal det være et brokk på 16 cm....?!

Jeg har slitt med en kul, utposning - kjært barn har mange navn - på magen siden høsten 2007. Jeg ble fortalt at dette var arrvev pga komplikasjonene med graviditeten i 07 med dertilhørende akutt sectio og innleggelse på gyn.avd. i en måned der jeg ble skjært opp og kutta ørten ganger. Dette har resultert i at magen ser ut som et dårlig Norgeskart...

Nuvel! Jeg var blitt lovet at dette skulle det bli "rydda opp" i! Så, jeg møtte opp på plastisk kirurgisk poliklinikk og så for meg en easy-breasy konsultasjon hos legen og diskusjon mht når jeg skulle legges under kniven (for siste!!!! gang)
Jeg la meg på benken og bretta ned buksa. Han hm'et litt. Trykka på meg på magen. Hmm'et litt mer og sa "Do har brokk!"

Æharkaførnåkka?????, kveppa jeg tilbake mot legen. Brokk?!? Jammen i alle dager!! Alle legene på gyn sa jo at dette var arrvev! Ok, et stoort arrvev, men likevel...

-Jaa, do har ikke pent arrvev men do har brokk også!, sa han. Akkurat ja...huh!!
Det ble sendt rekvisisjon til røntgen der jeg skulle til ct av magen. Møtte opp og la meg i "magnetringen". Etter litt pust inn, hold pusten, slipp ut....et par ganger så var hele sceansen over. Jeg spurte radiologen om hva de så. -Vel, nå ser vi bare alle bildene som flyr over skjermen. -Ahh, okey. Ja du har vel sett større brokk enn mitt?, spurte jeg. Dama så litt i taket og "øhh'et" -Akkurat ja. Ikke helt nei...hehe jaja...

Etter en ukes venting var det tilbake til plast.kir.pol for "dommen". Jeg fikk lese røntgenbeskrivelsen og selv om ikke jeg er medisinsk utdannet så er jeg såpass stø i medisinsk terminologi (etter å ha jobba ørten år på UNN) at jeg skjønte godt hva som sto der. Noe jeg definitivt fikk med meg var "brokket måles til 16 cm"
Jeg røkka til meg en linjal som lå på kontorpulten til legen. Målte opp 16 cm og ble bare sittende å glane på nevnte centimeter.

I en annen setting kunne 16 cm vært kort. Veldig kort. 16 mm er jo ekstremt kort og ikke akkurat verdens undergang, men cm.... Noe som er ett-eller-annet cm på eller i kroppen er ett-eller-annet cm for mye spør du meg!!

-Do har stort brokk ja!, repliserte legen til meg. Hyggelig og veldig søt var han. "Min" lege. -Jai skal ordne og snake med gastroleger så vi operere deg fort ja? -Ja, det høres veldig bra ut, sa jeg. Vel nok er ikke brokk noe alvorlig i så måte, men jeg har hatt denne....kengurumagen i halvannet ÅR og nå er jeg....LITT lei for å si det sånn! -Ja, det jeg forstå, nikket min lege.

Så, nå sitter jeg og blomstrer hjemme og venter på telefon fra nevnte, hyggelige lege. Det var litt vanskelig for ham å gi noe estimat mht tid og dato, hvilket jeg forstår (særlig i disse spare-og innskrekningstider på UNN. Man skal jo helst være døden nær og then some virker det som) men jeg kunne ikke understreke godt nok for ham at brokket (som vi jo nå vet at det er) er til plage, det er til tider jæ=#)¤%& vondt og ja, jeg vil bare ha bort faenskapet!!! Han kunne derimot gi meg et liiite forsiktig estimat og tippet på kanskje 2-3 uker... Vi får se om han går av med "seieren" ;)

To be continued - m.a.o....

mandag 16. februar 2009

Livet sett fra gulvet.

Williamsen vår vokser! Han er nå snart et halvt år!! Som tiden flyr...

Beste han vet er å sitte i vognen når vi går tur og ser på livet.

Ellers så liker han også å ligge på gulvet, nitidig studere gulvteppet...eller telle en og annen hybelkanin haha :)




Den skal tidlig krøkes...

...om den god krok skal bli...
Anna syr!! Jeg hadde et lite prosjekt på gang og Anna ville også lære seg det her med å sy. Så når jeg hadde meg en liten pause, så satte hun i gang! Hva det første ble vet jeg ikke helt.... En slags lomme? Jaja, hun fant iallefall nytte ut av sitte nyervervede handtverk :)


søndag 1. februar 2009

Nytt år og nye muligheter










Julen er vel overstått og et nytt år ligger foran oss, med blanke ark og fargestifter til. Jeg har vært litt sløv og vi har sågar gått over i februar måned!! Fydda...!!

Nytt forsett; oppdatere bloggen oftere!!

Williamsen vår vokser og trives. Ved siste kontroll var han vel over 9 kg. Helsesøster var særs fornøyd med utviklingen og get this; han har fått TO tenner nå!! Sikler og styrer noe vakent, men noe mer enn det opplever vi heldigvis ikke! Anna er verdens beste storesøster og hun forguder sin lillebror!! Hun sa forleden "Æ e så heldig som e storesøster!!" Slike uttalelser smelter et mammahjerte :)

Vi har gjennomført årets første 'hyttetur' ilag! Det var veldig koselig, med bål i lavvoen, bålkaffe, ro og fred og en aldri så liten svipptur til Finland...

Natt til søndagen (idag) måtte jeg derimot kjøre tilbake til byen på blånatta. William hadde store sår på ryggen (pga eksemen sin) og yours truly hadde glemt salven til gutten. Han skrek og skrek stakkar.... Jeg kjørte Brennfjell - Tromsø på halvannen time!! Huhmm... Nuvel! Vi kom oss iallefall hjem, fikk lagt ungen på stellebordet og smurt han godt inn. Han svima mer eller mindre helt av i 0330-tiden, ved siden av sin like mye utslåtte mor!






Så, note to self til neste hyttetur: HUSK kremer og salver til William!!!!

torsdag 18. desember 2008

Mer fra dåpen...


Sitter så godt på fanget til Kari Anne


Uhm! Maaaaaat!!
'Onkel' Asle hjelper gjerne til :)




Kjempeflott dåpskake!
Og gooood!!




Gudfar Dag og pappa'n min.



Litt trøtt og sliiiiten etter en lang dag!