Williams første bad!

Storesøster og William Leopold

Jeg har gått gjennom bildene fra når Anna var 'liten og søt baby' og det er helt utrooolig hvor lik hun er sin lillebror!!










Dette bildet er tatt av Annapusen vår når hun var ca 1 måned gammel, november -97.





Og dette er altså av hennes lillebror tatt for knapp en uke siden!



Man kan tydelig se søskenlikheten!!!











Kosestund for søster og bror!! :-D

Barseltid

Tiden på barselavdelinga på Unn har vært helt fantastisk!! De 'ukjente' englene, i form av leger, barnepleiere, jordmødre var med på å gjøre oppholdet for William og meg helt utmerket. Snakk om å føle seg som en dronning!!

Etter at William var kommet trygt ut og jeg sendt til oppvåkning fikk den stolte far jobben i å formidle beskjeden land og strand rundt. Det ble sendt til besteforeldre, faddere, arbeidskollegaer og andre venner, kjente og kjære. Alle skulle få ta del i det som hadde skjedd; fødselen til William.

Allerede før jeg var kommet ned fra oppvåkning var mamma, og mormor, kommet på besøk. Så fulgte flere venninner og andre venner av oss. Første på plass var min gode venninne Anne Lynn, som gledesstrålende hadde sagt ja til å bli gudmor til William.

I dagene som fulgte kom også min tante på besøk. Jeg ble litt rørt over hvor fine gaver vi fikk til gutten vår og noen hadde sågar husket på storesøster også (det er kanskje lett å glemme eldre søsken i en sådann stund) og Anna satte stor pris på det.

Fra tirsdagen fikk jeg som tidligere nevnt i gang ammingen og melkproduksjon - og som den kom! I bøtter og spann!! Høyproduksjon an mass! Tine meierier kan bare gå hjem å legge seg hehe... Jeg var blitt en vandrende Dagros haha!!

En veldig, veldig stolt pappa!!!!

På tredje dagen ble William veid og tatt Følling test på. Fødselsvekta som lå på 3800 gram var forventa å gå litt ned, men han hadde gått ned hele 400 gram, til 3400. Jeg fikk derfor i 'oppdrag' å amme så ofte som mulig. Det var dager jeg hadde tatt fram puppen hele 14 ganger i døgnet. Her skulle det spises, og vekt skulle legges på ja....

Ved utreisen lørdag (3 dager etter veiinga) hadde han gått opp til hele 3550 gram! Mitt hyppige ammeregime hadde lykkes!! :-D

Fredag 22. august hadde jeg en siste samtale med jordmor som var med på fødselen. Vi gikk gjennom fødselsforløpet og snakket om andre ting før, under og etter fødselen. Det er jo ikke til å legge skjul på at man har gjerne masse hormoner, tanker og følelser som må 'gjøres av en plass'. Jeg har ikke felt noen barseltårer, enda da... Men det kan vel bunne i at jeg har levd i en liten euforisk lykkeboble hehe ;-)

Lørdag 23. august var det på tide å endelig dra hjem! Jeg hadde først en ettersamtale med lege og vi snakket litt om operasjonen (og operasjonsbeskrivelsen) Der kunne jeg bl.a lese, til min overraskelse, at William ble tatt ut - i seteleie!!! Han tok samme exit som sin søster m.a.o hehe... Pga seteleiet har han fått time til røntgen av hoftene sine 9. september. Jeg håååper og krysser fingre for at han skal slippe å bruke pute!!

William Leopold er kommet!

Vår skjønne, herlige keiser William Leopold har kommet til verden!!

Det var tårer, latter, forventninger, spenninger og alle bekymringer, tanker, engstelser som ble utløst kl 0846 mandag 18. august 2008 når vi fikk se ham!! Etter en 'dask' på rumpa skrek han som en helt. Jordmor holdt ham inntil ansiktet mitt mens jeg fikk snuse inn den gode lukta og tatt han, bokstavelig talt, i øyesyn! Deilige bollekinn, masse mørkt hår. Åhh... så godt!!

Etter en liten høneblund for meg på oppvåkninga fikk jeg endelig holde gutten vår i armene mine. Og så kom spørsmålet; hvem er han lik?! Jeg kunne - som bare en mor kan - konstatere at han var mest lik meg!! Hehe....
Ja, ikke for det - han er veldig lik sin storesøster også! Hun hadde lengre øyevipper men ellers så var han en god kopi av henne!

Vi lå på barselavdelinga fram til lørdag 23. august. Det var en herlig uke! Første døgnet knødde jeg litt med å få i gang ammingen. William var litt kvalm pga fostervann som han hadde svelget så han klarte ikke å ta til seg melk. Men, tirsdag 19. august spiste han derimot som en helt. Godt matvett i den karen. Ligner på sin far hehe...

Det er så mange tanker, inntrykk og uttrykk som jeg må klare å sortere først... Skal skrive en mer utfyllende 'rapport' om litt.

Vi er utrolig takknemlig for vår skjønne gutt!

Ett nytt liv - og en ny start!

I skrivende stund er det litt over 1 døgn til vi får møte det nye tilskuddet til vår lille familie. Akkurat nå ligger lille William (ja, vi har tatt en råsjans på at han passer akkurat det navnet) i magen og aner fred og ingen fare. Men mandag 18. august er det slutt på både fred, ro og fordragelighet både for ham og oss hehe...

Skjønt, jeg kan egentlig ikke vente til alt er over! Jeg er rimelig lei av å gå rundt med den digre magen og ser fram til å både få møte gutten vår, og få kroppen tilbake!!

I kofferten ligger det ikke så mye akkurat.... Noen ammebh'er og albueskjell til mor - og en pose med klær som gutten vår skal ha på seg når vi reiser hjem. Utover det er det fint lite som ligger det. Kanskje jeg skal legge i sigar og champis? Hehe...

Nåja, jeg får garantert god hjelp av storesøster til å få i resten av klær og utstyr som jeg må ha med meg.

Det er merkelig, og aldri så lite uvirkelig, å vite at om bare to døgn er livet vårt snudd rimelig opp-ned. Vår rolige og harmoniske verden kommer til å bli betydelig forandra og kommer aldri til å bli den samme igjen...

Uhmm....det er mange tanker man gjør seg i en sådann stund merker jeg!

Ålrait, første innlegg i noe som jeg håper kommer til å bli en hyppig og jevnlig oppdatert blogg! :)