Vibeke de facto

Ny entreè...

2009-03-25T16:13:00.004+01:00

Entreen vår var moden for en utskiftning! Faktisk var den long overdue....
Så, vi kjøpte maling, pensler og satte i gang. Frode malte veggene, også malte Anna og jeg skapet, men først måtte det grunnes.

Anna holder på med siste finish'en :)
De to siste bildene viser hvordan entreen er nå. Ja, det aller siste som burde gjøres er å male ytterdøra hvit. Men da, daa er alt helt ferdig. Og jeg er godt fornøyd (og nå er det ingenting mer som skal pusses opp her i heimen, på en lang stund!!)

Tøffe gutter bruke solbriller

2009-03-02T23:45:00.003+01:00

William vokser, spirer og gror!! Siden fødselen har han strukket seg 20 cm og veier nå like oppunder 10 kg! Her spøtter vi ikke i grøtfatet nemlig hehe ;)

Han eeeelsker grøt, men har fått prøve seg på banan og andre frukter. Banan fikk han et litt sånn "jækki" uttrykk av når han smakte det første gang. Pærer derimot (sånn lysegule saftige) deet går ned på høykant. Slurper, smatter, uhmm'er og griser noe alldeles nydelig haha!!

Etter at yours truly har fått lasik operasjon har jeg gått til innkjøp av diverse solbriller. Jeg lova meg sjøl at jeg skulle kjøpe noe dyyyre, litt eksklusive sådanne når nevnte øyeoperasjon var over.

William "fikk" prøve pappas solbriller forleden dag. Og, tøffere gutt finnes vel egentlig ikke...? ;)

Ps: Sjekk smekka hans; "Like kjekk som pappa" står det på den. Den stolte far nikket og humret erkjennende når han så den ;)

Skal det være et brokk på 16 cm....?!

2009-03-02T23:20:00.003+01:00

Jeg har slitt med en kul, utposning - kjært barn har mange navn - på magen siden høsten 2007. Jeg ble fortalt at dette var arrvev pga komplikasjonene med graviditeten i 07 med dertilhørende akutt sectio og innleggelse på gyn.avd. i en måned der jeg ble skjært opp og kutta ørten ganger. Dette har resultert i at magen ser ut som et dårlig Norgeskart...

Nuvel! Jeg var blitt lovet at dette skulle det bli "rydda opp" i! Så, jeg møtte opp på plastisk kirurgisk poliklinikk og så for meg en easy-breasy konsultasjon hos legen og diskusjon mht når jeg skulle legges under kniven (for siste!!!! gang)
Jeg la meg på benken og bretta ned buksa. Han hm'et litt. Trykka på meg på magen. Hmm'et litt mer og sa "Do har brokk!"

Æharkaførnåkka?????, kveppa jeg tilbake mot legen. Brokk?!? Jammen i alle dager!! Alle legene på gyn sa jo at dette var arrvev! Ok, et stoort arrvev, men likevel...

-Jaa, do har ikke pent arrvev men do har brokk også!, sa han. Akkurat ja...huh!!
Det ble sendt rekvisisjon til røntgen der jeg skulle til ct av magen. Møtte opp og la meg i "magnetringen". Etter litt pust inn, hold pusten, slipp ut....et par ganger så var hele sceansen over. Jeg spurte radiologen om hva de så. -Vel, nå ser vi bare alle bildene som flyr over skjermen. -Ahh, okey. Ja du har vel sett større brokk enn mitt?, spurte jeg. Dama så litt i taket og "øhh'et" -Akkurat ja. Ikke helt nei...hehe jaja...

Etter en ukes venting var det tilbake til plast.kir.pol for "dommen". Jeg fikk lese røntgenbeskrivelsen og selv om ikke jeg er medisinsk utdannet så er jeg såpass stø i medisinsk terminologi (etter å ha jobba ørten år på UNN) at jeg skjønte godt hva som sto der. Noe jeg definitivt fikk med meg var "brokket måles til 16 cm"
Jeg røkka til meg en linjal som lå på kontorpulten til legen. Målte opp 16 cm og ble bare sittende å glane på nevnte centimeter.

I en annen setting kunne 16 cm vært kort. Veldig kort. 16 mm er jo ekstremt kort og ikke akkurat verdens undergang, men cm.... Noe som er ett-eller-annet cm på eller i kroppen er ett-eller-annet cm for mye spør du meg!!

-Do har stort brokk ja!, repliserte legen til meg. Hyggelig og veldig søt var han. "Min" lege. -Jai skal ordne og snake med gastroleger så vi operere deg fort ja? -Ja, det høres veldig bra ut, sa jeg. Vel nok er ikke brokk noe alvorlig i så måte, men jeg har hatt denne....kengurumagen i halvannet ÅR og nå er jeg....LITT lei for å si det sånn! -Ja, det jeg forstå, nikket min lege.

Så, nå sitter jeg og blomstrer hjemme og venter på telefon fra nevnte, hyggelige lege. Det var litt vanskelig for ham å gi noe estimat mht tid og dato, hvilket jeg forstår (særlig i disse spare-og innskrekningstider på UNN. Man skal jo helst være døden nær og then some virker det som) men jeg kunne ikke understreke godt nok for ham at brokket (som vi jo nå vet at det er) er til plage, det er til tider jæ=#)¤%& vondt og ja, jeg vil bare ha bort faenskapet!!! Han kunne derimot gi meg et liiite forsiktig estimat og tippet på kanskje 2-3 uker... Vi får se om han går av med "seieren" ;)

To be continued - m.a.o....

Livet sett fra gulvet.

2009-02-16T16:13:00.003+01:00

Williamsen vår vokser! Han er nå snart et halvt år!! Som tiden flyr...

Beste han vet er å sitte i vognen når vi går tur og ser på livet.

Ellers så liker han også å ligge på gulvet, nitidig studere gulvteppet...eller telle en og annen hybelkanin haha :)

Den skal tidlig krøkes...

2009-02-16T16:09:00.002+01:00

...om den god krok skal bli...

Anna syr!! Jeg hadde et lite prosjekt på gang og Anna ville også lære seg det her med å sy. Så når jeg hadde meg en liten pause, så satte hun i gang! Hva det første ble vet jeg ikke helt.... En slags lomme? Jaja, hun fant iallefall nytte ut av sitte nyervervede handtverk :)

Nytt år og nye muligheter

2009-02-01T16:17:00.003+01:00

Julen er vel overstått og et nytt år ligger foran oss, med blanke ark og fargestifter til. Jeg har vært litt sløv og vi har sågar gått over i februar måned!! Fydda...!!

Nytt forsett; oppdatere bloggen oftere!!

Williamsen vår vokser og trives. Ved siste kontroll var han vel over 9 kg. Helsesøster var særs fornøyd med utviklingen og get this; han har fått TO tenner nå!! Sikler og styrer noe vakent, men noe mer enn det opplever vi heldigvis ikke! Anna er verdens beste storesøster og hun forguder sin lillebror!! Hun sa forleden "Æ e så heldig som e storesøster!!" Slike uttalelser smelter et mammahjerte :)

Vi har gjennomført årets første 'hyttetur' ilag! Det var veldig koselig, med bål i lavvoen, bålkaffe, ro og fred og en aldri så liten svipptur til Finland...

Natt til søndagen (idag) måtte jeg derimot kjøre tilbake til byen på blånatta. William hadde store sår på ryggen (pga eksemen sin) og yours truly hadde glemt salven til gutten. Han skrek og skrek stakkar.... Jeg kjørte Brennfjell - Tromsø på halvannen time!! Huhmm... Nuvel! Vi kom oss iallefall hjem, fikk lagt ungen på stellebordet og smurt han godt inn. Han svima mer eller mindre helt av i 0330-tiden, ved siden av sin like mye utslåtte mor!

Så, note to self til neste hyttetur: HUSK kremer og salver til William!!!!

Mer fra dåpen...

2008-12-18T23:16:00.003+01:00

Sitter så godt på fanget til Kari Anne

Uhm! Maaaaaat!!
'Onkel' Asle hjelper gjerne til :)

Kjempeflott dåpskake!
Og gooood!!

Gudfar Dag og pappa'n min.

Litt trøtt og sliiiiten etter en lang dag!

Lille buddah...

2008-12-18T23:08:00.003+01:00

Det er ikke greit noen ganger. Ja, noen ganger er det skikkelig vrient å skulle smile hver bidige gang mamma sier jeg skal smiiiiiiiiile. Noen ganger gidder jeg rett og slett ikke!!!

Hæ?! Skal vi ta bilde no igjen!!???

Men så bliiiii no ferdig daaaahh!!

Dumme mamma!! Jeg er lei!

Leeeeeeeei sa jeg!

Og trøøøøøøøtt!!

Buhuhhhh!!!

William Leopold døpes 30. november 2008

2008-12-18T22:05:00.010+01:00

Endelig var dagen kommet, William skulle døpes!

Jeg så dog på hele evenementet med litt skrekkblanda fryd. Kom det til å bli nok mat? Nok kaker? Nok kaffe? Kom William til å skrike i kirka? Men jeg kunne ta det med helt ro; alt gikk smertefritt. William oppførte seg eksemplarisk i kirken. Han skrek ikke og sov seg gjennom hele sceansen.

Vel hjemme fikk lillemann mat og tok seg nok en lur. Innimellom gikk han fra fang til fang men stort sett lå han i seng si og znoorka :)

Faddere og presten.

Vår lille familie

Yours truly ilag med Willams morfar.

Stolt og forventningsfull storesøster.

Bade-engelen vår

2008-11-18T16:41:00.003+01:00

Første gangen William ble filmet i badestampen, likte han ikke det våte element noe særlig. Men nå, nå eeeelsker han å bade!! Vi må forresten kjøpe nytt badekar til ham. Det som står i stellebordet begynner å bli litt vèl trangt om saligheta.

Tøffe gutter spiser grøt!

2008-11-18T16:28:00.007+01:00

William er 3 måneder i dag! Huhei som tiden har flydd. Hva har egentlig skjedd de siste 12 uker? Vel, poden har strekt seg og er iallefall noen og 60 cm lang. Alle klær str 62 er fjernet og nå bruker han 68 og 74.

Mamma skal sy dåpskjole til William og jeg ba henne sy etter størrelse 68. Får håpe han ikke gror som gress fram til 30. november når vi skal ha dåpen ;)

Nam!! Grøt er både godt - og artig å spise hehe...

Store søster ville også gi lillebroren sin grøt. Og han sa ikke nei takk til det nei :)

Knask eller knep

2008-11-01T12:58:00.004+01:00

Jeg hadde samlet sammen en liten (nåja, relativ stor) skål med godterier kveldens evenement. Ville jo ikke bli utsatt for knep ;-)

Først kom småtassene i 17-tiden, gjerne med èn av sine respektive foresatte ventende litt hengslengt i bakgrunnen. I 18-tiden kom de litt større, ett par måtte jeg sågar spørre "er dere ikke litt for gamle for dette??" Neiiiida, hvinte 15-åringene mot meg hehe....

Tilslutt kom Anna med sitt 'ensemble'. Og for et gjeng haha.... Ja, det skal ikke stå noe på fantasien, det er sikkert og visst!! Flotte var de!! Og heldigvis ble vi ikke utsatt for knep ;-)

HALLOWEEN.....

2008-10-31T16:17:00.004+01:00

...og Anna skal gå trick or treat ilag med venninner! De skal først spise 'dødelig pizza', råtten kake (gulrotkake tilstatt grønn konditorfarge) og lilla brus. Intet er overlatt til tilfeldighetene her nei...

Og, med festen på plass, må også utstyret - og sminken matche!!

Etter litt googling fikk yours truly tips til hvordan hun skulle seg ut (etter tøttas ønske "æ skal være ei søt, men likevel død jenta!") Så desså!! Haha...

Sånn ble hun seende ut.... (Kniven er papp skjært ut og malt + limt til en gammel hårbøyle)

Anna ville også at William skulle prøve 'kniven'.... Riktig så søt ble han ;-)

Adabrød

2008-10-30T19:52:00.014+01:00

Jeg hadde en bestemor som var fantastisk til å bake brød! Før hun gikk bort (for snart 9 år siden) klarte jeg å 'lure' ut av henne oppskrifta. Ja, det var ikke så vanskelig - egentlig ;)

Her er min oppskrift på kjempegode brød! Oppskrifta gir 6 brød.

2 kg hvetemel
2 kg matpakkebrødblanding (du kan også bruke rugmel-, solsikke, spelt...hva du enn har lyst på)

1 1/2 pakke med tørrgjær

2-3 ss salt

3-4 ss sukker

2-3 dl nøytral olje

3 1/2 liter vann (litt over 37 grader varmt)

Bland alt det tørre....

Hell på med vann. Deigen skal være 'løs og ledig' når den er ferdig eltet (ja, for hand hehe.. God anledning for å opparbeide seg heftige biceps)

"Rensk" slik at det ikke ligger masse deig langs kantene.

Så skal det heves i 1 time....

Så kommer arbeidet med å fordele deigen i 6 godt smurte former (flytende melange er snopvint)

Jeg bruker å lage tre former der deigen ikke går helt opp til kanten - og tre former der den er til kanten. De tre første skal jo rett inn i ovnen og stekes og de tre siste skal stå og vente (er det like mye i alle formene vil de tre siste renne over.... )

Stekes i halvannen time på nederste rille....

...på 200 grader!

Skulle brødene bli veldig mørk kan man legge matpapir over.

...og tilslutt blir de seende sånn ut :)

Knallgode brød!! Bon apetit!

Finito pronto!!

2008-10-27T15:16:00.002+01:00

Endelig! Endeliiiiiiiiiiiiig er jeg ferdig med alle etterkontrollene på Unn!! Oh yeahh!!!

Etter keisersnittet med William gikk det selvsagt betennelse i såret (stønn) og etter en 'kjapp' operasjon og et 'kjapt' opphold ble jeg skrevet ut med etterkontroller på gyn.pol. Idag, ved siste (!!) kontroll telte sykepleieren opp alle gangene jeg hadde vært der. 13 - TRETTEN - ganger her jeg vært der siden medio september!!

Alle gode ting er...tretten..? Hehe...

Snurr film

2008-10-20T13:58:00.003+02:00

Ja, William ligger ikke baare å sover. Å nei du.... Han er særs våken til tider ;)

Den søte søvn...

2008-10-20T12:58:00.005+02:00

Finnes det noe herligere enn å se på et sovende barn? William er intet unntak i så måte ;)

Petter og William

2008-10-09T22:19:00.002+02:00

Jeg er gudmor til en kjempesøt gutt på 6 år og i dag var vi til middag hos Petter og hans familie. Petter hadde såå lyst å holde William og det fikk han selvfølgelig, og såå stolt når William lå i fanget hans.

HURRA!!

2008-10-09T21:44:00.014+02:00

Huttemegtu som tiden flyr... Synes det ikke er såå lenge siden Anna var ei lita og søt tulle på noen og 50 cm og vel 4 kilo. Nå er hun fortsatt ei søt tulle, men altså 11 år eldre. På èn måte virker det som om det var i går hun kom til verden - men på en annen måte; like a lifetime ago...! Men er det ikke det man sier "11 år going on 18"..?! ;)

Annas dag ble iallefall behørig feira ilag med venninner på Bowlinghallen. Det var pizza, brus, bowling, kaker og smågodter. Ungene nærmest rulla ut av bowlinghallen - de og bowlingkulene hehe...

Anna i fint driv. Kanskje det blir strike...? :)

Bursdagsbarnet har funnet sin stil :)

Lillebrorsjan var også med. Man skal tidlig krøkes - den god krok skal bli :)

Alle bowling- og bursdagsjentene :)

Liten og syk...

2008-10-01T12:47:00.003+02:00

Ja, William er ikke så syk, men han har fått en litt kjedelig øyekatarr. Prøvde først med litt vann og morsmelk men når det ikke funka etter to dager måtte det litt sterkere lut til så da ringte jeg fastlegen. Var heldig og fikk time etter en halvtime!! Ny rekord!

Før han skrev ut resepten ville legen foreta en chlamydiatest! Hallo?! Joda, det kunne visst skje ble jeg fortalt. Javel ja... Men William ble jo tatt med keisersnitt. Nåja, han tok testen som så klart var negativ.

Vel hjemme har vi starta med øyedråperegime. Fargestoffet fra chlamydiatesten var igjen i øyet og iblanda med øyedråpene fikk William en....interessant farge i øyet. En blanding av gul og rød. Lækkert ja hehe...

William bryr seg ikke nevneverdig av denne gugga i øyet, takk og pris :)

Min pappa er flink...

2008-09-14T16:19:00.009+02:00

Min bedre halvdel har brukt de sist helgene, både før og nå etter at William entret scenen med å rigge til, bygge, snekre, lafte...herje og stå i oppe på Brennfjell med spikertelt! Jeg er søkkimponert over hva den mannen klarer!!!!

Jeg lurer på om han tenkte, når han så dette var "hva har jeg begitt meg ut på???"

Men, ettersom helgene kom, og gikk begynte det berømmelige spikerteltet å ta form.

Frode dro oppover fredags ettermiddag og kom hjem, temmelig sliten søndags kveld etter å ha snekra og spikra ei hel helg.

Etter at reisverk var satt opp, vegger isolert og mye annet som jeg ikke en gang husker han gjorde i hvilken rekkefølge, begynte han å innrede inne. Vegger, lister - og gulv....

Helga etter at William ble født, dro han oppover for å beise og sånn ble det seende ut...

Fint ikke sant?!

Jeg ser fram til å dra oppover og være der ei helg! Ja, også må jo hytta få en 'female touch' hehe ;-)

Min pappa er tøffere enn din pappa...

2008-09-14T16:04:00.004+02:00

I går formiddag var Williams mormor og jeg i byen for å shoppe litt. Ja, og kjøpe julegaver!! (Siri; jeg er TIDLIG ute i år hihi...)

Loda litt rundt på Nerstranda og går forbi en typisk "gutta boys" butikk som kalles for Solid. Tenker et lite øyeblikk "hm, kanskje de har noen kule jeans som jeg kan kjøpe min bedre halvdel?" når jeg får øye på dee bedårende babybodyene!! Mitt øye oppfanger spesielt èn body og ja....for å gjøre lang historie kort; etter to minutter var visa'n dratt og følgende klesplagg kjøpt *humre*

ER han ikke fiiiiiiiiiiin?? *ler*

Måtte sende pappa'n (ja, den genetiske og ekte) et mms bilde av sitt avkom hehe ;)

Den som sover synder ikke

2008-09-14T15:55:00.006+02:00

En helt vanlig og rolig søndags formiddag! Mamma vasker klær, har satt på oppvaskmaskinen, har faktisk vaska vinduene også....og i mellomtiden så sover jeg så søtt atte (inntil jeg våkner og forlanger mer mat, bleie og kos :) )

LIVET ER HERLIG DERE!!!

Jeg vokser...

2008-09-11T19:22:00.003+02:00

Ok, så er jeg vel ikke den rette til å si dette, men jeg synes jo babyen min (vår hehe...) er den skjønneste i heeeele verden!!

Har tatt flere bilder av William og jeg synes jo at jeg ser ørsmå forandringer, nærmest fra dag til dag...

Idag, når jeg skulle få William til å rape etter et måltid (og han raper som den bryggesjaueren bare så det er sagt haha!!) tok storesøstra et bilde av ham. Såååååå søt....

Pga alle medisiner som jeg står på ammer jeg ham ikke pr d.d. Pumper meg flere ganger om dagen for å opprettholde produksjonen - og jeg håper det tar seg opp igjen med melkemengden når jeg er ferdig med å dytte alle medisiner i meg!

Svingdørpasient...

2008-09-11T19:11:00.003+02:00

Vel, så er jeg hjemme fra et ufrivillig opphold på Unn... Makan altså!! Why me har jeg lyst å spørre. Søndag, forrige helg, ble jeg akutt innlagt på Unn, gyn.avdeling med relativt stor betennelse i det hææ*** keisersnittet. Det lukta død og djævel, for å si det mildt. Ble operert søndags formiddag og 'kobla til' en vakummaskin. Hils på min 'gode venn' Kåre *knis*

Vel, Kåre sørga for at all gugge ble sugd ut av såret (slik at jeg kunne få dra hjem fortere!!)

Mens jeg lå på gyn.avd. hadde jeg med meg William så klart. Og han sjarmerte samtlige leger og sykepleiere. Har jeg ikke passa godt på han har han vel blitt kidnappa ;-)

Etter tre (laaaaaaaaaange føltes det) dager fikk jeg grønt lys av overlegen på plastikk.kir.avd, - min gode venn (på to ben vel og merke) dr Louis. Jipppi!! Endelig hjem!!!

Når man ikke er sånn skikkelig syk-syk så er det inni granskauen kjedelig å være på sykehus...

Og jeg håper - jeg håper så inderlig at jeg slipper å få se innsiden av bygget over fjorden for en lang, lang, laaaang stund fremover!!!

Williams første bad!

2008-08-24T21:36:00.001+02:00

Storesøster og William Leopold

2008-08-24T15:56:00.005+02:00

Jeg har gått gjennom bildene fra når Anna var 'liten og søt baby' og det er helt utrooolig hvor lik hun er sin lillebror!!

Dette bildet er tatt av Annapusen vår når hun var ca 1 måned gammel, november -97.

Og dette er altså av hennes lillebror tatt for knapp en uke siden!

Man kan tydelig se søskenlikheten!!!

Kosestund for søster og bror!! :-D

Barseltid

2008-08-24T15:20:00.003+02:00

Tiden på barselavdelinga på Unn har vært helt fantastisk!! De 'ukjente' englene, i form av leger, barnepleiere, jordmødre var med på å gjøre oppholdet for William og meg helt utmerket. Snakk om å føle seg som en dronning!!

Etter at William var kommet trygt ut og jeg sendt til oppvåkning fikk den stolte far jobben i å formidle beskjeden land og strand rundt. Det ble sendt til besteforeldre, faddere, arbeidskollegaer og andre venner, kjente og kjære. Alle skulle få ta del i det som hadde skjedd; fødselen til William.

Allerede før jeg var kommet ned fra oppvåkning var mamma, og mormor, kommet på besøk. Så fulgte flere venninner og andre venner av oss. Første på plass var min gode venninne Anne Lynn, som gledesstrålende hadde sagt ja til å bli gudmor til William.

I dagene som fulgte kom også min tante på besøk. Jeg ble litt rørt over hvor fine gaver vi fikk til gutten vår og noen hadde sågar husket på storesøster også (det er kanskje lett å glemme eldre søsken i en sådann stund) og Anna satte stor pris på det.

Fra tirsdagen fikk jeg som tidligere nevnt i gang ammingen og melkproduksjon - og som den kom! I bøtter og spann!! Høyproduksjon an mass! Tine meierier kan bare gå hjem å legge seg hehe... Jeg var blitt en vandrende Dagros haha!!

En veldig, veldig stolt pappa!!!!

På tredje dagen ble William veid og tatt Følling test på. Fødselsvekta som lå på 3800 gram var forventa å gå litt ned, men han hadde gått ned hele 400 gram, til 3400. Jeg fikk derfor i 'oppdrag' å amme så ofte som mulig. Det var dager jeg hadde tatt fram puppen hele 14 ganger i døgnet. Her skulle det spises, og vekt skulle legges på ja....

Ved utreisen lørdag (3 dager etter veiinga) hadde han gått opp til hele 3550 gram! Mitt hyppige ammeregime hadde lykkes!! :-D

Fredag 22. august hadde jeg en siste samtale med jordmor som var med på fødselen. Vi gikk gjennom fødselsforløpet og snakket om andre ting før, under og etter fødselen. Det er jo ikke til å legge skjul på at man har gjerne masse hormoner, tanker og følelser som må 'gjøres av en plass'. Jeg har ikke felt noen barseltårer, enda da... Men det kan vel bunne i at jeg har levd i en liten euforisk lykkeboble hehe ;-)

Lørdag 23. august var det på tide å endelig dra hjem! Jeg hadde først en ettersamtale med lege og vi snakket litt om operasjonen (og operasjonsbeskrivelsen) Der kunne jeg bl.a lese, til min overraskelse, at William ble tatt ut - i seteleie!!! Han tok samme exit som sin søster m.a.o hehe... Pga seteleiet har han fått time til røntgen av hoftene sine 9. september. Jeg håååper og krysser fingre for at han skal slippe å bruke pute!!

William Leopold er kommet!

2008-08-24T03:23:00.003+02:00

Vår skjønne, herlige keiser William Leopold har kommet til verden!!

Det var tårer, latter, forventninger, spenninger og alle bekymringer, tanker, engstelser som ble utløst kl 0846 mandag 18. august 2008 når vi fikk se ham!! Etter en 'dask' på rumpa skrek han som en helt. Jordmor holdt ham inntil ansiktet mitt mens jeg fikk snuse inn den gode lukta og tatt han, bokstavelig talt, i øyesyn! Deilige bollekinn, masse mørkt hår. Åhh... så godt!!

Etter en liten høneblund for meg på oppvåkninga fikk jeg endelig holde gutten vår i armene mine. Og så kom spørsmålet; hvem er han lik?! Jeg kunne - som bare en mor kan - konstatere at han var mest lik meg!! Hehe....
Ja, ikke for det - han er veldig lik sin storesøster også! Hun hadde lengre øyevipper men ellers så var han en god kopi av henne!

Vi lå på barselavdelinga fram til lørdag 23. august. Det var en herlig uke! Første døgnet knødde jeg litt med å få i gang ammingen. William var litt kvalm pga fostervann som han hadde svelget så han klarte ikke å ta til seg melk. Men, tirsdag 19. august spiste han derimot som en helt. Godt matvett i den karen. Ligner på sin far hehe...

Det er så mange tanker, inntrykk og uttrykk som jeg må klare å sortere først... Skal skrive en mer utfyllende 'rapport' om litt.

Vi er utrolig takknemlig for vår skjønne gutt!

Ett nytt liv - og en ny start!

2008-08-17T02:32:00.003+02:00

I skrivende stund er det litt over 1 døgn til vi får møte det nye tilskuddet til vår lille familie. Akkurat nå ligger lille William (ja, vi har tatt en råsjans på at han passer akkurat det navnet) i magen og aner fred og ingen fare. Men mandag 18. august er det slutt på både fred, ro og fordragelighet både for ham og oss hehe...

Skjønt, jeg kan egentlig ikke vente til alt er over! Jeg er rimelig lei av å gå rundt med den digre magen og ser fram til å både få møte gutten vår, og få kroppen tilbake!!

I kofferten ligger det ikke så mye akkurat.... Noen ammebh'er og albueskjell til mor - og en pose med klær som gutten vår skal ha på seg når vi reiser hjem. Utover det er det fint lite som ligger det. Kanskje jeg skal legge i sigar og champis? Hehe...

Nåja, jeg får garantert god hjelp av storesøster til å få i resten av klær og utstyr som jeg må ha med meg.

Det er merkelig, og aldri så lite uvirkelig, å vite at om bare to døgn er livet vårt snudd rimelig opp-ned. Vår rolige og harmoniske verden kommer til å bli betydelig forandra og kommer aldri til å bli den samme igjen...

Uhmm....det er mange tanker man gjør seg i en sådann stund merker jeg!

Ålrait, første innlegg i noe som jeg håper kommer til å bli en hyppig og jevnlig oppdatert blogg! :)